Gravid, del 1

Husk konkurransen HER

Ett kapittel der jeg fryktet det verste, der det virkelig kunne gått galt og som derfor hadde stor påvirkning i livet mitt i 2016, ble avsluttet bare noen dager tidligere. Det var en så stor lettelse at jeg lå på kjøkkengulvet og gråt, høyt og lenge mens jeg ringte og skrev til de som har fulgt med på saken. Siden det var ett såpass vanskelig kapittel så kom jeg til å trenge tid å lande, til å la det synke inn. Jeg hadde selvsagt forberedt med på det verste. Det gikk i overkant liten tid før jeg satt der med positiv test, uten å ha fått latt det førstnevnte synke inn. Ekstremet mange følelser var i sving, kort sagt! Jeg er bare glad graviditeten kom etterpå og ikke når det stormet som verst.

Jeg fryktet graviditet en stund. Den var ikke på noen måter planlagt, men faren var tilstede. Jeg kjøpte en test og tok den ganske tidlig. Jeg klarer ikke å huske dato, men det var sånn at den kunne vise positivt vist gravidhormonet HCG var blitt høyt nok, men det var enda såpass tidlig at den kunne vise negativt selv om jeg var gravid. Jeg følte den kom til å være negativ. Det viste bare en strek, negativt. Jeg følte det var feil.

Jeg kjøpte ny test. Når det var såpass tidlig i svangerskapet så var det jo en sjanse for at den kom til å vise negativt når jeg ikke brukte morgenurinen, men for de som kjenner meg har jeg minimalt med tålmodighet og hadde ikke tid til å vente til dagen derpå. Jeg tisser på pinnen, legger den fra meg og scroller igjennom instagram mens jeg venter at de lange minuttene skulle gå før jeg kunne forvente ett eventuelt positivt svar.

Jeg ser på pinnen. To streker. Tiden stod stille. Jeg stod helt stille, alene på ett kaldt bad i Notodden, med en positiv graviditetstest. Eneste som var i bevegelse var hjertet som pumpet hurtig i ujevn takt og tårene (en god blanding av sjokk, redsel, panikk og glede) som presset på. Jeg finner nummeret til behandleren min på Valen mens jeg låser meg ut fra badet og løper opp på rommet. Klokken nærmet seg ferdig-på-jobb-tid, men jeg ønsket å snakke med han. Han svarte ikke, så skrev en kort melding om at jeg ønsket at han ringte når han hadde tid.


Så sendte jeg melding til noen av de jeg allerede hadde tenkt ut at skulle være faddere for babyen. Det var disse jentene jeg snakket med døgnet rundt i dagene før jeg ventet på å teste meg. De fikk en melding der det stod noe sånt som dette >>Jeg håper du vil ta på den ansvaret for å være fadder for babyen min som kommer til høsten <<.

For å ikke gjøre dette innlegget så langt, så velger jeg å dele det i flere deler, og publisere andre (og tredje?) delen neste uke. Tror jeg også kommer til å dele ett innlegg med noen små hendelser som ikke trenger ett eget innlegg og noen tanker jeg hadde da, som jeg føler for å dele for det vil hjelpe meg videre. Det kommer også innlegg om spontanaborten.

- Nina Maria


#Gravid #Torsdag #Hverdag #Blogg

2 kommentarer

Victoria Larsen

20.04.2017 kl.15:46

Flott innlegg :)

Nina Maria

20.04.2017 kl.16:27

Victoria Larsen: Kjekt at du likte det :)

Skriv en ny kommentar

hits